– Skal vi bli her i Norge eller dra tilbake til Afrika? Hva tjener Afrika best, spurte nylig afrikanske studenter på et seminar om Brain Drain. Flere og flere forskere peker på at løsningen hverken er enten det ene eller andre, men begge deler: De går inn for sirkulasjon.
Publisert i Utrop 19/2006
Selv om mange innvandrere fra mindre privilegerte steder i verden er brennende engasjert i freds- og bistandsarbeid, fins det fortsatt lite forskning på deres arbeid. Mange av disse aktivitetene finner aldri veien til offentligheten. Utrop skrev tidligere om unge afghanske flyktningers fredsarbeid.
For to måneder siden har disse aktivitetene blant diasporabefolkningen for første gang vært gjenstand for et FN-toppmøte. Det er blant annet tallene som har gjort inntrykk: Ifølge beregninger fra Verdensbanken mottar u-land mer enn dobbelt så mye penger fra migranter enn fra all offisiell utviklingshjelp tilsammen. I Somalia utgjør slike overføringer omtrent halvparten av landets inntekter.
Migrasjon mer effektiv enn bistand
Men hvordan brukes disse pengene? Blir de investert i personlig luksus eller i mer langsiktige prosjekter? Er disse investeringene koordinerte eller tilfeldige? Skaper de avhengighet? For over to år siden omtalte Utrop en av de få studiene, doktorgradsavhandlingen av sveitseren Alessandro Monsutti.
11 år forskning på migrasjonen fra Afghanistan til Pakistan og Iran ga ham et svært optimistisk bilde: Antropologen fant ut at Afghanistans befolkning bare delvis har overlevd på grunn av den humanitære hjelpen fra utlandet. Det var afghanerne selv som har bidratt mest. Hjelpen fra de afghanske migrantene havnet hos dem som trengte den – i motsetning til offisiell bistand.
Migrasjon betegner Monsutti derfor som “vei til selvhjelp”. Hvis en vil bekjempe fattigdom, bør en støtte migrasjon. I tillegg er migrasjon for mange migranter også en måte å utvide sin sosiale og kulturelle horisont på.
Er det altså best at studenter med bakgrunn fra Uganda, Bangladesh og Sri Lanka å gjøre noe positivt for landet sitt her i Norge? Kommer ikke de fattige land til å miste sine beste hoder? På et seminar ved Universitetet i Oslo om Brain Drain kom det fram at slike spørsmål blir mye diskutert blant studenter med tilknytning til Afrika: Skal vi bli her eller gå tilbake? Hva er best for Afrika?
“Diaspora Circulation”
Men kanskje dreier det seg ikke om enten-eller: For to år siden innførte den kanadisk-tamilske sosiologen Rudhramoorthy Cheran begrepet “diaspora circulation”: Sirkulasjon mellom de ulike landene en har tilknytning til bidrar ifølge ham mest til utviklingen av fattige og krigsrammede land. Det er nemlig en fordel å operere fra et trygt resssursrikt land, konkluderte Cheran etter å ha studert flere tamilske diasporasamfunn.
Et eksempel er media. Mens mediene i Sri Lanka heller har bidratt til et økt konfliktnivå, så har de mange publikasjonene av tamiliere i diaspora klart å løfte fram alternative syn og kunne på denne måten bygge broer, skriver sosiologen. En helt ny disiplin – tamilsk diaspora litteratur – har oppstått som tar opp temaer som krig og fred, ytringsfrihet, assimilasjon eller integrasjon, endrede kjønnsroller og kastesystemet.
Et annet eksempel: Mange tamilske fysikere og leger som bor i England, Australia og Kanada drar til Sri Lanka for å gjøre frivillig arbeid på sykehusene for en begrenset tid. Cheran nevner også Tromsø Tamil Sangam som i samarbeid med Universitetet i Tromsø har opprettet et medisinsk fakultet ved Eastern University i Sri Lanka og utdannet lokale folk for å bygge opp lokal ekspertise.
– Jeg har fått gjort mer nytte for Afrika her i Norge enn hvis jeg hadde blitt hjemme, mente også sosialantropolog Christian Bawa Yamba på seminaret om Brain Drain. Som mange andre diasporaforskere bruker han vitenskapen til å gjøre noe for hjemlandet sitt (han forsker på AIDS-prevensjon). Forskning er et faktisk viktig område som Cheran ikke nevner. Diaspora-forskere har nemlig gjort nybrottsarbeid innen freds-, migrasjons- og utviklingsstudier (dette er temaer vi kommer tilbake her i Akademisk hjørne).
Mer transnasjonal politikk!
Når vi vet om diasporaens engasjement og kompetanse i utviklingsspørsmål bør dette få konsekvenser i politikken, skriver sosiologen. For det ene må det bli billigere å sende penger til hjemlandet. Nå til dags må en punge ut med opptil 15–20% av beløpet i gebyr. Senker en gebyrene til 10 prosent ville en ifølge Cheran kunne frigjøre rundt 3.5 billioner dollar. (Her ser det ut til å skje noe. Under FN-toppmøtet om migrasjon og utvikling sa utviklingsminister Erik Solheim at han skal jobbe med denne saken.)
Det er åpenbart at regjeringer og myndigheter i økende grad må verdsette migrantenes kompetanse og la dem bli partnere i bistandsarbeid, utenrikspolitikk og handelsspørsmål. Også på dette området har det begynt å skje noe. Nylig har UD satt igang prosjektet Internasjonal Migrasjon og Utvikling og hatt sin første høring med innvandrerorganisasjoner. UD var også tilstede på et møte om diasporaens rolle som afrikanske intellektuelle arrangerte på Globaliseringskonferansen i Oslo i oktober.
Minst like viktig: En må tenke nytt om spørsmål om identitet og statsborgerskap. Migrantenes “bindestreks-identiteter” kan være en premissleverandør. Nødvendig er mer fleksible visum-regler og – enda viktigere – dobbelt eller transnasjonalt statsborgerskap. En må anerkjenne at det vil bli livslange forbindelser mellom diasporaen og hjemlandet – ikke minst muliggjort av internett. Hjemland og vertsland må ses som ett felt og ikke to, påpeker Cheran.
Rapporten “Mobilising African Diaspora for the Promotion of Peace in Africa” som freds- og utviklingsforsker Abdullah Awil Mohamoud skrev for nederlandske UD, framhever også diasporaens positive rolle. Forskeren minner dessuten på at migrantenes psykiske helse (og dermed muligheten til å “integrere seg”) er avhengig av forholdene i hjemlandet. Ikke minst derfor er det viktig at diaspora-aktivitetene blir bedre integrert i statlig bistands- og utenrikspolitikk.
Skal vi bli her eller tilbake? Hva var det som Titus Tenga, førsteamanuensis ved Lærerutdanningens Internasjonale Senter sa på Globaliseringskonferansen: «Å være afrikaner i diaspora betyr å ha kunnskap om og være engasjert i afrikanske saker.» Og dette kan du være overalt i verden.
Omtalte tekster:
- Cheran, R (2003): Diaspora circulation and transnationalism as agents for change in the post conflict zones of Sri Lanka(pdf)
- Monsutti, A (2004): Guerres et migrations. Réseaux sociaux et stratégies économiques des Hazaras d’Afghanistan, Ed. de l’Institut d’ethnologie de Neuchâtel & Ed. de la Maison des sciences de l’homme de Paris (se oppsummering)
- Mohamoud, A.A (2005): Mobilising African Diaspora for the Promotion of Peace in Africa(pdf)
LES OGSÅ:
- Skaper fred med nye tanker
“De trenger meg i Afghanistan, det var derfor at jeg tok sykepleie-utdanningen”, forteller Deeva Biabani. Gjøvik-studenten er en av de mange flyktningene som engasjerer seg i freds- og gjenoppbyggingsarbeid i hjemlandet sitt (egen tekst, 17.3.06) - Migrasjon mer effektiv enn bistand
En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon (egen tekst, 21.6.04) - Med en hånd i hvert land
Bistandsorganisasjoner startet av innvandrere rettet mot opprinnelseslandet er et ukjent fenomen som kan ha stort potensiale for utvikling (Brit Lynnebakke, utrop.no, 25.1.07) - For en verden uten UDI
En verden uten UDI? Er dette mulig? En verden der en ikke trenger å søke om arbeids- eller oppholdstillatelse, der en kan bo og jobbe hvor en vil? Joda mener forskere. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er det lureste som de rike landene kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik (egen tekst, 18.10.06) - Paper examines growing relevance of Tamil Diaspora
A policy paper recommends diaspora circulation “as an effective tool for engaging the diaspora in a meaningful way in the reconstruction and development of war-torn areas in Sri Lanka (TamilNet, 18.7.04) - Tamil Diaspora: A Trans State Nation
Today, more than 70 million Tamil people live dispersed in many lands across the globe. “Thamilan illatha Nadu illai – Thamilanuku endru Oru Nadu illai” – “There is no state without a Tamil – but there is no state for the Tamils”. In the refugees’ own experiences their country of origin and their country of exile, as well as the time before and the time after migration, constitute a continuous and coherent lived experience. - Tamil Studies Conference 2006: Tropes, Territories and Competing Realities
Papers helt at this conference 11.-14.6.06 in Toronto - Innvandring fra Afrika vil måtte øke
Moammar Gaddafi sier på en konferanse om migrasjon at det ikke nytter å stanse en innvandring til Europa fra Afrika. Det å føre en ukritisk streng innvandringspolitikk vil bare forsterke problemene, som “U-hjelp” vil gjøre det (Tid og Tanke, 25.11.06) - Migration fuels global prosperity
The international “brain drain” can boost the wealth of migrants as well as the countries they originate from, a World Bank report says (BBC, 16.11.05) - Ønsker tettere samarbeid med innvandrergrupper om utvikling
Denne uka skal Erik Solheim lede den norske delegasjonen til FN toppmøtet i New York om forholdet mellom migrasjon og utvikling. UD ønsker å få temaet varig på dagsorden både internasjonalt og i Norge (Brit Lynnebakke, utrop, 12.09.06) - The contribution of UK-based diasporas to development and poverty reduction
A report by the ESRC Centre on Migration, Policy and Society (COMPAS), University of Oxford for the Department for International Development April 2004 - Diaspora in focus – New Routes 1/2005
Wolfram Zunzer: Potential peace actors outside their home land; Yacob Tesfai: Reducing poverty – worsening brain drain; Margret Johannsen: Palestinian Diaspora:
Part of the problem, part of the solution etc - Engaging Diaspora Communities in Development: An investigation of Filipino Hometown Associations in Canada
Paper by Jon Silva, University of Toronto, 2003 - Afrika tappes for gode hjelpere
Hjerneflukten til Vesten tapper Afrika for stadig flere høyt utdannede. Nær alle Zimbabwes universitetsutdannede har dratt fra landet, og Sør-Afrika opplever en ny bølge av utvandrere (Dagsavisen, 7.10.06) - On a voyage of peril to the mirage of Europe
On a remote beach in west Africa, men clamour to board a boat for a 1,250-mile crossing to the Canaries. In a dramatic dispatch, Hannah Godfrey, in Diogue, Senegal, hears of their hopes for a new life – and of the fears that mass emigration will ruin Africa - – Overføringene har stor betydning
Bortimot 80 prosent av bosnierne i Norge sender penger til nærmeste familie. Penger som kan avgjøre framtiden for Bosnia-Hercegovina, mener Safet Huseinovic – Dagsavisen, 19.4.04) - Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen
Jerry Simonsson fant ut at nettet styrker den tibetanske nasjonale identiteten ved å knytte bånd mellom folk i eksil og er viktig i kampanjer i kampen for et fritt Tibet (antropologi.info, 20.11.05) - Thomas Hylland Eriksen: “Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande”
Långt från ursprungslandet kan man driva befrielsekamper för det land man lämnat för gott (antropologi.info, 11.5.06 - Thomas Hylland Eriksen: Nations in Cyberspace
“..the Internet is fast becoming a major medium for the consolidation, strengthening and definition of collective identities, especially in the absence of a firm territorial and institutional base. Some of the nationalist groups that appear to be most active on the Internet are Sri Lankan Tamils, Kurds, Palestinians (tamilnation.org) - Når unge muslimer chatter med imamen
Hva gjør Internett egentlig med oss? I en fersk masteroppgave i sosiologi har Helene Toverud Godø undersøkt Internettets betydning for minoritetsungdom (egen tekst, 31.7.06