Vanskelig godkjenning av utenlandsk utdanning
Jeg har nettopp lest ferdig en undersøkelse som konkluderte med at godkjenning av utenlandsk utdannelse er en altfor tungvint byråkratisk prosess som ingen har full oversikt over. Nå har jeg prøvd og ringt rundt for å skaffe meg informasjon selv – og må trekke samme konklusjon.
På arket foran meg står det mange telefonnumre og navn på institusjoner og saksbehandlere. Ønsker en informasjon blir en sendt fra hit til dit. Ingen har oversikt over emnet, for hver yrkesgruppe er det andre som er ansvarlige og jeg fikk motstridende opplysninger. Om det finnes brosjyrer? Nei.
For ett år siden satte en studentgruppe ved Universitet i Oslo i gang en undersøkelse som skulle kartlegge hvordan situasjonen for innvandrere og flyktninger med utenlandsk utdannelse ser ut. Som tittel for rapporten valgte de: ”Den byråkratiske labyrint”. Godkjenningen, konkluderer de, er komplisert prosess som avhenger mye av skjønn og tilfeldigheter og tar altfor lang tid. 58% av søknader bruker mer enn seks måneder behandlingstid, 23% to år og mer. ”Kandidaten blir kokt bort i systemet, fordi man ikke fokuserer på individet”, sa en ansatt ved Yrkesprøvingsprosjektet. Alle aktørene studentene har vært i kontakt med er enige i at saksgangen bør forenkles.
Den formelle saksgangen er slik: Kandidaten henvender seg først til fagopplæringskontoret i sitt fylke, som står fritt til å innhente råd fra det fagspesifike opplæringsrådet. Videre sender fagopplæringsrådet vurderingen til Statens utdanningskontor som har myndighet til å fatte det endelige vedtak. Men undersøkelsen viste at det finnes mange avvik i saksgangen.
Som tiltak foreslår studentgruppa færre ledd i saksgangen, dvs kutte ut Statens utdanningskontor som ivaretar kun en formell rolle som vedtaksmyndighet og ikke sitter med fagkompetanse innen de aktuelle fagene. En skal tro mer på søkerens egenerklæringer, gjennnomføre en yrkesprøving og et komprimert innføringskurs som alternativ til VKII og gi ut en kvalitetshåndbok til de ulike instansene. Hver kandidat bør få oppnevnt en veileder og få tilgang til informasjon via brosjyrer og internett (les et sammendrag av rapporten her i pdf- format).
Yrkesprøvingen er allerede blitt gjennomført i noen fylker. Den består av et personintervju, et fagintervju og en praktisk yrkestest. Jeg prøvde å finne ut om Rogaland er blant de utvalgte fylkene. Den første saksbehandleren på Statens utdanningskontor i Rogaland kunne ikke gi et svar, en annen i seksjonen for fagopplæring i Fylkeskommunen ikke heller. Til slutt ble jeg satt over til en person som sa at Rogaland er med. Søknadene kan sendes til henne, skjemaet ligger på nettet. Hun som jeg ikke vet namnet på, ikke avdelingen hennes i fylkeskommunen heller fordi jeg mistet oversikta, anbefalte å sende alle søknader om vurdering av utenlandsk utdanning til Samordna opptak på Blindern. For sikkerhetens skyld spurte hun en kollega, ja, det stemmer, sa han. Jeg sjekker informasjonen hos Samordna opptak. Der sa de at kun er ansvarlige for å vurderere om søkeren har studiekompetanse, ikke yrkeskompetanse.
Jeg er så klok som før og vet bare ett: Gangen gjennom den byråkratiske labyrint må begynnes på nytt. Hver gang.
LES MER:
Om legen som fikk jobb som hjelpepleier (Stavanger Aftenblad, 6.09.01)
Nye nordmenn med viktig kompetanse (Godkjenningssentralen i Nordland fylkeskommune har vurdert den såkalte realkompetansen til innvandrere i fylket de siste to årene. 70 prosent av dem har kompetanse som kan veksles direkte inn i videregående utdanning, Avisa Nordland, 27.3.03)
Godkjenner utdanning uten eksamenspapirer (Snart skal flyktninger med høyere utdannelse fra hjemlandet også kunne få godkjent grad i Norge, selv om de mangler eksamenspapirer – Aftenposten, 29.8.04)
:PEKERE:
Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning på nettet (Velkommenoslo.no)
Info om godkjenning og dokumentasjon av realkompetanse (av Vox – nasjonalt senter for voksnes læring)