Norge utviser stadig flere innvandrere. Ekteskap med en nordmann og felles barn er ingen garanti for å få opphold. Innvandringspolitiske hensyn kan veie tyngre enn retten til et familieliv. Nå har berørte familier startet opp en forening.
Publisert i Utrop
Hun er fra Norge, han er fra Syria, Etiopia, Tyrkia eller Kazakstan. De giftet seg lovlig i Norge og har felles barn. Likevel får parene ikke bo sammen i Norge. Brudd på utlendingsloven er nok for å utvise en familiefar. For eksempel hvis han oppga feil identitet ved innreisen. Eller hvis han har forelsket seg og fått barn med en norsk kvinne mens asylsøknaden ble behandlet (kan ta år!) og så fått avslag.
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) drukner for tiden i henvendelser fra familier som blir splittet på grunn av vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).
— Det er et omfattende problem. Vi jobber med saker fra hele landet. Vi har fått langt flere henvendelser enn vi har kapasitet til, sier rådgiver Ingjerd Hansen til Utrop.
Anne Hansen (*) og Maria Johansen (*) har nå tatt initiativ til å danne en forening [navn slettet]. Hansen har selv i flere år kjempet mot at ektemannen sin blir utvist – hittil uten hell. Ahmed er en av de mange asylsøkerne som fulgte et dårlig råd og oppga feil identitet ved ankomst i Norge. Han rettet det opp før de giftet seg, men det viste seg å være for sent.
Selv om de to er lovlig gift, står Ahmed fortsatt uten oppholdstillatelse, kan ikke komme i arbeid og være med på å forsørge familien på fire. Også politiet har vært på besøk, stilt mange spørsmål, kikket i familiealbum og ble til slutt overbevist om at de to ikke fører et proforma-ekteskap. Paret tapte likevel saken og skal nå søke om en omgjøringsbegjering.
Tabubelagt
— Det er en forferdelig situasjon, ikke minst for barna. En må rettferdiggjøre seg hele tida fordi mange tror det må ligge noe kriminelt bak siden vi har så mye trøbbel. Og så er det dyrt: Vi har brukt over 80 000 kr. på advokatregninger.
— Desto gladere er jeg for støtten vi blant annet fikk fra OMOD, Norsk organisasjon for asylsøkere, Den norske kirke og Senter mot etnisk diskriminering, sier tobarnsmoren.
— Media tør ikke ta opp slike saker, de er tabubelagt. Derfor er det viktig at vi står sammen i en forening, gir hverandre støtte og viser at vi står for hva vi har valgt.
Det som Hansen og Johansen reagerer mest på er at innvandringspolitiske hensyn (tiltak for å begrense innvandring) og brudd på utlendingsloven kan være grunn nok til å splitte en familie. Det finnes nemlig mange forståelige grunner for å oppgi feil identitet, mener de to. Blant annet at man må opparbeide tillit til myndighetene før man gir sitt rette navn:
— Mange asylsøkere kommer fra land der en ikke kan stole på myndighetene. Mange av dem er politiske flyktninger. De er redd for å oppgi rett identitet av frykt for represalier fra myndighetene de flyktet fra. De stoler ikke på at norske myndigheter ikke videreformidler informasjonen de har fått fra asylsøkeren. Innstramningen av asylretten fører dessuten til at en ikke lenger kan søke på asyl i flere land i Schengenområdet (nesten hele EU) samtidig. Derfor ser mange ingen annen utvei enn å oppgi falsk navn i håp om at de endelig skal kunne leve i trygghet.
— Uten hensyn til barna
OMOD reagerer kraftig på myndighetenes praksis:
— Etter vår mening må det foreligge svært alvorlige forbrytelser før man kan splitte en familie og sette barnekonvensjonen til side. Det er ingen menneskerett å bo i Norge, men her dreier det seg om å opprettholde et familieliv. Mange av de norske kvinnene kan ikke bare flytte til mannens hjemland fordi de ofte har barn fra et tidligere ekteskap som da vil ha rett til samvær med den andre forelderen i Norge. Ofte dreier det seg dessuten om land der det er forbundet usikkerhet med å dra til, sier Ingjerd Hansen.
Ingjerd Hansen mener at utlendingsmyndighetene ikke tar barnas hensyn alvorlig nok. Hun viser fram et avslag der UDI skriver at atskillelse fra sin far i en periode på to-tre år ikke nødvendigvis vil påvirke barna negativt fordi barna er i en “såpass lav alder” (under fire år).
— Gi meg en psykolog som kan underskrive på at to-tre-års atskillelse ikke vil ha en negativ innvirkning, slik at far kan utvises. Hvor er den barnefaglige kompetansen i UDI, lurer hun på.
Kritikken er ikke ny. Norske myndigheter har i de siste årene fått regelmessig kritikk både fra FNs barnekomité og Europarådets diskrimineringskomite for sin utvisningspraksis av utenlandske foreldre til norske barn, eller utenlandske ektefeller til norske kvinner og menn.
UDI derimot har ingen problemer med å forsvare utvisningsvedtakene. Visse brudd på utlendingsloven er alvorlige nok for å legitimere en utvisning. Den europeiske menneskerettskonvensjonen gir riktignok rett til vern av et etablert familieliv, men ikke vern av retten til å etablere et familieliv under ulovlig opphold, skriver UDI i et avslag.
Barnekonvensjonen er heller ikke til hinder.
Dette kommer fram av den nye utlendingsloven (NOU 2004:20), opplyser Elisabeth Tombre Neergaard, underdirektør i UDIs utvisningsenhet, i en e-post til Utrop: “Tvert imot forutsetter artikkel 9 nr. 4 [i barnekonvensjonen] at statene kan treffe vedtak om utvisning selv om det skulle innebære at barn blir atskilt fra sin far eller mor.”
Utrop har spurt UNE om det faglige grunnlaget for avgjørelser i henhold til barnas beste.
— Vi har spesiell juridisk ekspertise på barnerettslige og menneskerettslige spørsmål, svarer UNE-direktør Terje Sjeggestad.
— Forøvrig er det vanskelig (også for barnefaglige miljøer) å definere barnefaglig kompetanse presist. Mange ansatte i UNE har barn selv og dermed førstehåndskunnskap, legger han til.
Ulike oversettelser av barnekonvensjonen
Men også når det gjelder det juridiske hersker det uklarhet, fant Utrop ut. Barnekonvensjonen blir tolket ulikt i de forskjellige oversettelsene.
I den engelske originalen lyder den avgjørende paragraf 3 at barnas beste skal være “a primary consideration”. I den norske oversettelsen blir dette til “et grunnleggende hensyn” – ett blant mange altså. På tysk, nederlandsk, dansk og svensk derimot blir dette oversatt til at barnas beste “har forrang” foran andre hensyn – en avgjørende forskjell. Saken blir ikke mindre forvirrende ved at det for et par år siden er blitt brukt en norsk oversettelse som sier at “det først og fremst [skal] tas hensyn til hva som gagner barne best”.
— Barnekonvensjonen ble i 2003 nedfelt i norsk lov, og denne grunnleggende rettigheten står dermed over andre bestemmelser i norsk lov, sa barneombudet Trond Waage til Aftenposten for to år siden.
For UNE-direktøren Terje Sjeggestad derimot er saken klar:
— Det heter “a primary consideration”, og ikke “the primary consideration”. Det framgår av forarbeidene til konvensjonen at forståelsen av barnekonvensjonen er entydig. Der er noe alle med spesiell barnerettslig ekspertise vet. Det er også pekt på i den ferske utredningen om ny utlendingslov. Det er derfor god harmoni mellom barnekonvensjonen, utlendingsloven og praksis på feltet, sier han.
Jurist Cecilia Bailliet har for et par år siden analysert norsk asylpolitikk i oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet. Hun fastslår at det mangler en individfokusering i behandling av saker, og at “nasjonalistiske innvandringsinteresser går foran internasjonale plikter”.
UNE opplyste nylig i et brev til OMOD at barnets beste “ikke er avgjørende i alle utlendingssaker”. Også andre hensyn vektlegges, for eksempel “innvandringspolitiske føringer”.
I 1998 ble 101 mennesker utvist på grunn av brudd på utlendingsloven. Fire år senere har antallet firedoblet, nådde toppen i 2004 med 758 og sank til 695 i fjor.
Publisert i Utrop
(*) OPPDATERING 7.4.2022: Navn endret etter vedkommendes ønske
LINKER
- «Skal ikke hvite og mørke få gifte seg?»
Blandingsektepar møter så stor mistenksomhet når de søker familiegjenforening at Organisasjonen mot offentlig diskriminering mener det er snakk om ren diskriminering (Dagsavisen, 14.3.06) - Katrine velger kjærligheten
Etter fem år i Norge utvises ektemannen hennes Salman Haji (22). Katrine (23) velger kjærligheten, og flytter med ham fra Sauda til Tyrkia (Dagbladet, 28.04.2004) - Tvangsskilt av staten
Werner og Gulcan Nilsen har vært sammen i tre år og gift i halvannet. Nå vil den norske stat tvangsskille dem. Utlendingsnemnden har avslått den tyrkiske kvinnens søknad om å få opphold i Norge (Bergens Tidene, 10.5.04) - – Norge tar ikke kritikk fra FN og Europarådet på alvor
Det mener Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) som arrangerer en demonstrasjon imorgen. Norske myndigheter har i løpet av de siste månedene fått krass kritikk både fra FN sin barnekomité og ECRI (Europarådets diskrimineringskomite) for sin utvisningspraksis av utenlandske foreldre til norske barn, eller utenlandske ektefeller til norske kvinner og menn (Utrop, 22.11.05) - Blir tvangsskilt
Ismet Bozkurt (45) har vært gift med sin norske kone i Bergen i snart seks år, men det godtar ikke Utlendingsdirektoratet (UDI). De vil kaste ham ut av landet (Dagbladet, 08.01.2003) - Barn – eller bare utlendinger?
I fjor høst ble FNs barnekonvensjon inkorporert i norsk rett. Den gjelder etter dette som norsk lov, og den går foran annen norsk lov ved motstrid. Har dette praktisk betydning for barn i velferdsstaten Norge? Ja, mener advokatene Rikke Lassen og Kristel Heyerdahl (Aftenposten, 23.05.04) - Barnas rett blir krenket
Barnekonvensjonen er gjort til norsk rett og skal være overordnet andre lover. Men barns rettigheter krenkes i saker om familiegjenforening og utvisning. Juss-Buss krever at barnekonvensjonen får sin rettmessige gjennomslagskraft på utlendingsfeltet (Dagsavisen, 28.06.04) - Norge har brutt barnekonvensjonen
Barn som søker asyl i Norge er ikke blitt vurdert etter FNs barnekonvensjon. Noen barn har overhodet ikke fått vurdert sitt behov for beskyttelse, mens andre har fått en svakere beskyttelse enn asyl (Aftenposten, 12.07.03) - For få gis asyl i Norge
For få flyktninger har fått innvilget asyl i Norge. Det slås fast i en rapport som er utarbeidet for Kommunaldepartementet (Aftenposten, 8.7.03)