Teksten ble skrevet for avisa Utrop, 15.6.04
En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.
Disse tesene stammer fra den sveitsiske sosialantropologen Alessandro Monsutti fra Institut universitaire d’études de développement i Genève. I 11 år har han forsket på migrasjonen fra Afghanistan til Pakistan og Iran.
– Afghanistans befolkning har bare delvis overlevd på grunn av den humanitære hjelpen fra utlandet. Det var afghanerne selv som har bidratt mest, sier han til det sveitsiske nyhetsbyrået Infosud. Han viser til at pengeoverføringene fra afghanerne i utlandet er langt større enn den internasjonale humanitære hjelpen. Migrantenes penger brukes dessuten mer effektivt og målrettet enn bistandspengene.
Mens Monsutti var i Afghanistan ble han mer og mer kritisk til den internasjonale innsatsen. Et problem er hjelpeorganisasjonene som konkurrerer med hverandre. Antallet steg fra 46 i 1999 til 350 i 2002 etter talibanenes fall. Hjelpen deres undergraver ifølge Monsutti de lokale strukturene. En overføring av ansvar til lokale myndigheter finner ikke sted. De store matvareleveringene svekket de lokale bøndene og de afghanske hjelpeorganisasjoner.
Vei til selvhjelp
Hjelpen fra de afghanske migrantene derimot havnet hos dem som trengte den. Migrasjon betegner Monsutti som “vei til selvhjelp”. Afghanerne har i lang tid dratt til nabolandene for å jobbe, spesielt etter den sovjetiske invasjonen i 1978-79.
Etterhvert har migrantene bygget opp et stort nettverk mellom slektskapsgrupper i Iran, Pakistan og Afghanistan som de kan dra nytte av – for eksempel for å overføre penger når bankene ikke lenger er i drift. Antropologen bruker en stor del av avhandlingen til å beskrive et slags banksystem som migrantene har utviklet på egen hånd. På grunn av de tette sosiale båndene kan en overføre penger per telefon eller gi dem videre fra hånd til hånd – og pengene kommer fram!
Monsuttis innsikter står i rak motsetning til rådende syn: Migrasjon blir ofte sett som et problem. Kan avhandlingen snu innvandringsdebatten på hodet? Utrop har ringt antropologen i Geneve. Han sier at avhandlingen ikke har vært publisert før for seks uker siden og debatten ikke har kommet igang ennå. Men han har registrert at et paradigmeskifte er på gang: FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR) ser ikke lenger repatriering (hjelp til tilbakevending) som førsteprioritet. Også International Organisation for Migration (IOM) ser migrasjonens positive betydning for avsenderlandet mer enn tidligere.
En vanlig del av livet
Overfor Utrop framhever antropologen at migranter fra andre u-land er like aktive.
– Ifølge tall fra IOM beløper seg pengesummen som migrantene sender tilbake på 200 – 300 milliarder dollar per år. Det er fire til seks ganger så mye som hele den internasjonale humanitære hjelpen.
Også migrasjonsforskningen, som hittil ofte dreidde seg om spørsmål om integrering og identitet, har begynt å vie migrasjonens betydning for avsenderlandet mer oppmerksomhet. Men området er ifølge norske antropologer fortsatt lite utforsket.
Boka Norsk Innvandringshistorie viser at Norge har vært et innvandringsland gjennom hele sin historie. Det å flytte har alltid vært like naturlig som å bli. Å stille spørsmålstegn ved “bofastideologien” er også noe som er viktig for Monsutti å få fram i avhandlingen sin:
– Migrasjon er noe grunnleggende i mennenskenes sosiale liv. Men migrasjonens verdi kan ikke bare måles i penger. Migrasjon er for mange migranter også en måte å utvide den sosiale og kulturelle horisonten sin på. Derfor bør migrasjon ikke hindres, men støttes, avslutter han.
Alessandro Monsutti: Guerres et migrations. Réseaux sociaux et stratégies économiques des Hazaras d’Afghanistan, Ed. de l’Institut d’ethnologie de Neuchâtel & Ed. de la Maison des sciences de l’homme de Paris. Kan bestilles via telefon 0041 32 718 17 10 eller e-post: patricia.demailly (AT) unine.ch.
LES MER:
Mer om Alessandro Monsutti (Wikipedia)
Migranter sendte 540 milliarder dollar hjem til familien (Migranter fra utviklingsland sto for hele 540 milliarder dollar i overføringer til hjemlandet i pandemiåret 2020. Det er tre ganger mer enn rike land ga i bistand, og betyr at millioner av familier har fått en svært viktig håndsrekning gjennom den økonomiske krisa forårsaket av pandemien, Bistandsaktuelt 14.5.2021)
Innvandrere i Norge sender hjem milliarder: (Norge er blant de industrilandene der innvandrere sender hjem mest penger. Regnet pr. innbygger sender de hjem 1150 kroner hvert år – Aftenposten, 7.4.03 – ikke lenger på nett)
Innvandrere prioriterer å sende penger til familien (I år kommer verdens utviklingsland til å motta nærmere 100 milliarder dollar i registrerte overføringer fra sine utvandrere – halvannen gang så mye som de får i bistand. I tillegg overføres et ukjent antall milliarder uregistrert. Verdensbanken har påpekt at disse pengestrømmene ikke bare er store, men også spesielt viktige fordi de i motsetning til utenlandske investeringer er stabile over tid, ssb.no Samfunnsspeilet, 2004/6)
Migrants from Tonga – or: The great island money pipeline (Millions of dollars pour out of New Zealand every year, sent back to poor Pacific Islands by people often struggling to make ends meet – The New Zealand Herald, 5.6.04)
BOOK REVIEW: Transnationalism from Below (1998) (Several chapters examine the ways hometown associations among migrants in receiving countries organize and collect money that is used to make improvements to the physical infrastructure of the sending community – Lynn A. Staeheli, University of Colorado)
Knut Kjeldstadli: Globale migrasjoner – implikasjoner for vår forståelse av historie og samfunn (Migrasjon har vært en like sjølsagt del av menneskenes historie som det å være bofast – Et foredrag ved De norske historiedagene 2002 i Oslo)
Migration fuels global prosperity The international “brain drain” can boost the wealth of migrants as well as the countries they originate from, a World Bank report says (BBC, 16.11.05)
– Se Sri Lanka og Norge som ett land! (- Skal vi bli her i Norge eller dra tilbake til Afrika? Hva tjener Afrika best, spurte nylig afrikanske studenter på et seminar om Brain Drain. Flere og flere forskere peker på at løsningen hverken er enten det ene eller andre, men begge deler: De går inn for sirkulasjon (egen tekst, 25.9.06)
Med en hånd i hvert land (Bistandsorganisasjoner startet av innvandrere rettet mot opprinnelseslandet er et ukjent fenomen som kan ha stort potensiale for utvikling – Brit Lynnebakke, utrop.no, 25.1.07)
For en verden uten UDI (En verden uten UDI? Er dette mulig? En verden der en ikke trenger å søke om arbeids- eller oppholdstillatelse, der en kan bo og jobbe hvor en vil? Joda mener forskere. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er det lureste som de rike landene kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik – egen tekst, 18.10.06)
Valerio Simoni and Jérémie Voiro: Remittances and morality: family obligations, development, and the ethical demands of migration (Remittances have moral dimensions that, albeit implicitly addressed in migration literature, have not yet been the focus of explicit attention and analysis by social scientists) (pdf)
LENKER OPPDATERT 5.5.2022