For noen måneder siden flyttet jeg fra Jæren via Kongsberg til Oslo. Nylig ble jeg spurt av en av mine bekjente fra Stavanger om Oslo er snill mot meg. Et uvanlig og godt spørsmål som jeg grunnet litt på. Her er svaret:
Oslo er ikke snill mot den som kommer intetanende til hovedstaden. Byen ser ned på deg, innflytteren fra bygda. Byen kjefter på deg gjennom høytaleranlegget når du ikke vet at det er i de korte bussene du må vise fram klippekortet ditt, den kjører over deg når du krysser gata godttroende ved grønt lys. Byen sier “Skynd deg” hele tida, trykker deg en pappkopp i hånda: Kaffe drikker hovedstadsfolk mens de går. Tid er penger.
Byen ler av deg når du våkner om natta av bilenes bråk, når du tror at du kan la vaskemaskinen din stående i kjelleren uten at den blir stjålet. Hva ville skjedd hvis ikke kameratene dine i kollektivet hadde lært deg at du må låse døra selv når du er hjemme?
Skremt blir du av de mange syklene som mangler hjul og sete: Mange tar disse sykkeldelene med seg på kontoret, får du vite. Kriminaliteten er allstedsværende, tenker du også, når du leser om syklisten som ble stukket ned midt på dagen ved Akerselva. Du lærer at Oslofolk unngår området som kalles “Eika”.
Ja, mye fins å lære i denne underlige byen. Byen som ser seg som Hovedstad med stort H, verdens sentrum ifølge avisene som derfor aldri skriver om hendelser utenfor Byen. Det skjer så mye at du må kjempe for å få litt ro iblant. Byen er stor, jo, så stor at deres innbyggerne tar med seg tykke bøker for reisene gjennom Byen. En time kan reisen til jobben vare. Ofte tar reisen ennå mer tid, fordi bussene og t-banene er forsinket eller kommer ikke. Og Byen blir større og større.
Som et sort hull trekker byen til seg mennesker fra alle deler av landet og verden forøvrig. Du blir forbauset over de mange bekjente du møter som du trodde bodde i Kongsberg, Stavanger eller Trondheim.
Nei, Byen er ikke snill mot deg når det er vinter og du er fremmed. Derfor ble du mildere stemt når våren kommer på besøk og inviterer deg til en lesetime på parkbenken og en sykkeltur rundt Bygdøy. Og du er (nesten) overbevist om at når sommeren først banker på og flørter med deg, da har du helt glemt, at engang – da mente du at Oslo ikke var snill mot deg.
:Les mer:
I Oslo: Det er ikke pent å glo
I byens møter mellom fremmede bestreber man seg så det grenser til det latterlige etter å unngå å møte andres blikk – Tonje Brustuen, spaltet.net, 26.6.05Kafe i pappkrus – urban ungdom
(Trine Østereng, Ungdomsavis)Akerselva på livet løs: Erik tør aldri sykle langs Akerselva mer
(Oslopuls.no)
Lenker oppdatert 1.6.2021