I Porto Alegre bestemmer innbyggerne selv over hva byens penger brukes til
En annen verden er mulig – dette slagordet hører vi hele tida, men lite blir gjort til å fylle det med innhold. Mange seminarer på fjorårets Globaliseringskonferanse i Oslo var ikke mer enn elendighetsbeskrivelser. Men det fins alternativer og vellykkede eksempler, ikke minst fra landene i Sør. Deltakende demokrati i en storby i Brasil f.eks. førte til at leveforholdene for de fattige er forbedret til tross for en forverret nasjonal økonomi.
Porto Alegre er kjent som vertsby for Verdens Sosiale Forum der sosiale bevegelser fra hele verden møtes for å knytte nettverk og diskutere alternativer til konsernstyrt globalisering.
Mindre kjent er Porto Alegre for den spesielle formen for direkte demokrati som kalles “deltagende budsjettering” eller “orcamento participativo”. Den har løst mange av byens problemer. Fattigkvarterene fikk offentlig transport, asfalterte veier og skoler. Det ble også gjort en ende på korrupsjon. I Porto Alegre bestemmer innbyggerne selv over hvordan byens penger brukes. Fattige like mye som rike. Ingen må bli partimedlem eller ofre jobben sin for å være med.
Modellen fungerer så bra at flere byer over hele verden har vurdert å innføre en lignende ordning. FN-konferansen Habitat II in Istanbul hedret Porto Alegres regjeringsform som en av de 42 beste verden over. Den er interessant fordi vi kan diskutere følgende spørsmål: Er styrking av demokratiet en motvekt til neoliberalisme? Et redskap til å bekjempe fattigdom og til å fremme en bærekraftig utvikling?
Hvordan fungerer systemet?
Porto Alegre har mer enn en million innbyggere. Byen ble derfor delt inn i bydeler, 16 tilsammen. Prosessen begynner med bydelsforsamlinger. Der diskuterer innbyggerne behovene sine, hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. Hvert møte vedtar en liste over oppgaver og velger representanter som skal samarbeide med de andre bydelene. Etterhvert oppstår det en oppgaveliste for hele byen.
Det ville være som om en i Stavanger ville ha allmøter i Storhaug, Madla osv.
I tillegg finnes det møter som handler om byens samlede problemer: Hvilke tiltak som skal settes iverk og hvor meget som skal brukes til skoler, offentlig transport, eldrepleie etc.
Byens folkevalgte overborgermester lager sammen med byparlamentet en fordelingsnøkkel for byens regioner. Det vurderes, hvilke bydeler som er de mest forsømte, og hvilke som ikke har så store behov. Når fordelingsnøkkelen kombineres med byens finansielle ressurser og borgernes ønskeliste skapes det endelige budsjettet, og arbeidet med å sette planene ut i livet kan begynne.
Prosessen består av to faser med 16 i bydelene og fem (siden 2002 er det seks) i de tematiske forene.
Den første finner sted fra midten av mars til midten av april. Byadministrasjonen informerer over hvor langt de har kommet med å sette ut i livet de tiltakene som ble vedtatt året før. Det er en mulighet for innbyggerne å kritisere myndighetene. Dessuten blir årets investeringsplan presentert og diskutert.
Så følger en mellomfase fra midten av april til begynnelsen av juni uten at byadministrasjonen er tilstede. Her er det mange møter: møter i bydelene og de tematiske forene. Dessuten: Alle mulige lag og foreninger som mødregrupper, idrettslag og fagforeninger arrangerer møter og diskuterer prioritetene sine og velger delegater til de offisielle møtene.
Fase to finner sted fra begynnelsen av juni til begynnelsen av juli. På en stor konferanse får de kommunale myndighetene høre hva delegatene av de regionale og de tematiske forene vil prioritere. De velger representantene sine for det videre arbeidet med budsjettet. Et budsjettutkast og en investeringsplan leveres til byrådet / kommunestyret.
Erfaringer
Porto Alegre har nå mer enn 10 års erfaring med deltagende budsjettering. Erfaringene er stort sett positive. Det viktigste er at de forsømte bydelene og behovene av den fattige befolkningen er blitt prioritert angående offentlige investeringer og at også de fattige nå deltar i det politiske arbeidet. Det er blitt gjort en ende på korrupsjonen og kammerateriet, som ellers har prega (og stadig preger) det øvrige Brasil. Interessene til grasrota og ikke partipolitisk populisme eller pengeinteresser er blitt grunnlaget for beslutningene.
Noen positive resultater:
- Kloakken ble hele tida prioritert. 1989 var bare 46% av alle husholdningen tilkoplet kloakksystemet. 1996 var det 85%.
- Antall farvelas/fattigkvarter sank drastisk. Forholdene ble bedret og flere og flere bor i vanlige hus og ikke lenger i papphytter. Et eksempel er Vila Planetario, et fattigslig hyttefelt midt i sentrum. Hvorfor ikke som vanlig bare rulle med bulldoserne over denne vila og bygge luksusleiligheter og kontorer? Gjennom deltagende budsjettering ble ikke beboerne drevet bort men de fikk skikkelige steinhus på samme sted.
- Omfordeling av utgiftene og investeringene fra sentrum til forstedene: Tidligere fantes det ikke offentlig transport. Gjennom deltagende budsjettering sørget innbyggerne for at veiene ble asfaltert og bussforbindelser ble opprettet.
- Større samfunnsengasjement og gjensidig forståelse: På bydelsmøtene er det omkring 500 deltagere, under hele budsjettprosessen er mer enn 100 000 innbyggere med. Deltakende budsjettering har medført en økt deltakelse av den tidligere ikke-organiserte delen av befolkningen, ikke minst fattige – som er faktisk overrepresentert. De fattige kom i dialog med de velstående: Forsker Daniel Schugurensky nevner en middelklasse-kvinne som fortalte ham at hun først ville prioritere bedre belysning i parken. Så fikk hun høre ønskene til den fattige befolkningen. Det var den første gangen hun møtte dem som medborgere. På møtet ble hun overbevist om at den åpne søppelplassen der de fattige bor, og musene i skolebygningen var viktigere enn parkbelysningen.
Overførbar til andre byer?
I mange andre steder i verden har en eksperimentert med deltakende demokrati, for eksempel i den indiske delstaten Kerala. “Kerala-modellen” som muliggjorde velferd uten penger har fascinert utviklingseksperter i mange år. Noen mindre tyske byer startet et prøveprosjekt med allmøter før kommunestyret behandler budsjettet. Etter at brasilianere fra Porto Alegre lærte dem opp åpnet flere byer i England for økt deltakelse i kommunepolitikken: Demokratiet skulle bety mer enn å velge representanter.
Ved å kombinere lokalbefolkningens praktiske kunnskap med ekspertisen til de offentlig ansatte ble det utviklet nye metoder å treffe demokratiske avgjørelser på. Flere bøker kom ut i det siste med dels svært entusiastiske beskrivelser, deriblant Hilary Wainwright: ”Reclaim the State. Experiments in Popular Democracy” og Erik Olin Wright & Archon Fung: “Deepening Democracy. Institutional Innovations in Empowered Participatory Governance”. Ved Universitetet i Oslo har det dannet seg en egen forskningsgruppe, ledet av Kristian Stokke og Olle Tørnquist.
Det er lett å bli euforisk når en leser om deltakerdemokrati. Men en kan ta ikke for gitt at en kopi av Porto Alegres deltakende budsjettering blir en suksess, advarer flere forskere. En av dem er Daniel Chavez fra Transnational Institute i Amsterdam. Han mener at det ikke var tilfeldig at eksperimentet lyktes så bra i Porto Alegre. Byen har hatt urbane og sosiale bevegelser fra før, er ikke blant de fattigste i Brasil og befolkningen er relativt høyt utdannet. Viktig var reformer som førte til politisk og finansiell desentralisering: Byadministrasjonen slapp å inngå i komplekse forhandlinger med staten. Og ikke minst har den politiske viljen vært til stede fra begynnelsen av og en effektiv kommunikasjonsstrategi muliggjorde at så mange innbyggere engasjerte seg.
Chavez siterer Bert Helmsing og Frits Will. De mener at mainstream strategier for fattigsdomreduksjon har feilet ved ikke anerkjenne de fattige som de viktigste aktørene. Selv om Chavez advarer mot “den vanlige og ukritiske fascinasjonen” for Porto-Alegre-modellen, må han slå fast at Porto Alegre utgjør “et eksempel fra den virkelige verden på dette nye teoretiske standpunktet.”
LES MER:
Deltakerdemokrati – hvorfor, hvordan? (Den brasilianske byen Porto Alegre har de siste årene vært verdens fremste utstillingsvindu for deltakerdemokrati. Det har oppstått et gryende nettverk av aktivister for innføring av deltakende budsjettering i Nord-Amerika og Europa som ønsker å lære av Latin-Amerika – Einar Braathen, Utveier Nr5, April 2005)
En anden bydelsråd (Sydvest Folkeblad, 5.8.02: “Forfatteren af denne artikel besøgte byen i vinters og kan berette om et lokaldemokrati, der viser, hvordan det højt besungne nærhedsprincip kan blive til virkelighed og politikerlede til historie.”)
Participatory budget: A wager for the future of Cordoba
In 2001, the municipality of Cordova decided to implement the program of participatory budgets in order to open up the democratic horizons of the city (re-public, 15.9.06)The Experience of the Participative Budget (unesco.org: grundig framstiling etter at Porto Alegre ble hedret av UNESCO for sin regjeringsform)
Porto Alegre, Canada? (rabble.ca, 29.11.02: “rabble interviewer Angie Gallop spoke with Professor Daniel Schugurensky, who has been researching the connections between citizenship learning, participatory democracy and local governance in Porto Alegre, Brazil.”) < Vil ta staten tilbake (Folket må ta demokratiet tilbake, sier den britiske forskeren og redaktøren Hilary Wainwright. Hun er i Norge med oppskrifter på overtakelse, Dagsavisen, 2.11.03)
The Citizens of Porto Alegre. In which Marco borrows bus fare and enters politics (Boston Rewiev March/April 2006)
Porto Alegre, Brasil: A new, sustainable and replicable model of participatory and democratic governance? (Daniel Chavez på sum.uio.no – lengre tekst i pdf-format av forskeren fra Transnational Institute i Amsterdam)
Artikkelsamling om Porto Alegres deltagende demokrati (fcis.oise.utronto.ca)
Artikkelsamling om urban utvikling og deltakende demokrati (Department for International Development)
Nyere studier om direkte demokrati ved Universitetet i Oslo (Olle Törnquist si hjemmeside) / kort om forskningsprogrammet se her (Senter for miljø og utvikling)
The Kerala Model of Development (An online resources guide. It generally refers to the high achievements of Kerala’s people on development, achieved with a very low income – av Seby Varghese Thokkadam)
Hvor er alternativene? (egen tekst om Globaliseringskonferansen 2002 i Oslo:For meg var mange av foredragene altfor negative og ensidige. Mange innledere kviet seg med å snakke om alternative strategier. Kanskje skyldes denne holdingen at noen i bevegelsen mener de tjener mest på å synliggjøre det negative? )
World Social Forum in Porto Alegre (Oneworld.net – special report) / se også omfattende artikkelsamling om World Social Forum på svensk (yelah.net)
Om Verdens Sosiale Forum 2004 i Mumbai i India (egen tekst med linksamling, 22.1.04)
Hva er demokrati? (kort definisjon, uio.no)
Demokrati (lengre artikkel, leksikon.org)
One Comment