Uvanlig optimisme på Globaliseringskonferansen 2003 i Oslo
Det er lett å demonstrere mot Verdensbanken, mot nedlegging av postkontorer og privatisering av kommunale tjenester. Men hva er alternativene? Er det mulig å ta makta fra de multinasjonale selskapene når en innfører direkte demokrati? Skal vi opprette et Verdensparlament? Er en skatt på valutatransaksjoner tingen? Eller skal en prioritere lokale aksjoner? Over 1200 mest unge mennesker diskuterte på Globaliseringskonferansen i Oslo med gjester fra sosiale bevegelser fra hele verden utveier av et mer og mer pengestyrt samfunn.
|
|
|
Når Yash Tandon snakker er det helt stille i salen. – Vi trenger kunnskapsoverføring fra Sør til Nord, sa Økonomiprofessoren fra Uganda. Landene i Nord vet ikke nok om følgene av nyliberalistisk politikk i Sør.
|
Den såkalte globaliseringskritiske bevegelsen har vært ganske taus når det gjelder å presentere utveier. Forrige Globaliseringskonferanse var heller ikke noe unntak. Nå har bevegelsen fått kritikk innenifra og satt derfor alternativene i sentrum av årets konferanse som fikk tittelen “Utveier”. Følgende spørsmål skulle ifølge programmet behandles: Finnes det alternativer til en politikk som fører til krig i Irak?
Må møter mellom ulike religioner og sivilisasjoner resultere i konflikt? Kan vi velge en annen økonomisk vei, enn den som fører til utflagging og avindustrialisering i Norge? Må vi velge mellom subsidier til norske bønder, eller støtte til bønder i sør?
Kritikerne har altså grunn til å være fornøyde. Arrangørene var også flinkere til å integrere flyktninger og innvandrere. De ga mer rom til debatt og til å synliggjøre uenighetene innad i bevegelsen. Det kulturelle tilbudet om kvelden var også større og bedre enn ifjor. Changemaker overrasket deltakerne i pausen med en kreativ akskjon i sammenheng med kampanjen Slett diktatorgjelda.
Men til tross for mer reklame møtte ikke mer folk opp enn ifjor. Folk over 30 år var nesten like fraværende som journalistene. Bare Klassekampen dekket konferansen i sin helhet.
Ingen massebevegelse
1250 deltakere er mange, men når en går hjem gjennom Oslos gater og ser alle de folkene som IKKE møtte opp (og som aldri kommer til å møte opp), husker venner og bekjente som stort sett ikke er interesserte i global politikk, når en leser Aftenposten som prioriterer å skrive om at “Kjøleskapet avslører hvem du er”, da blir en klar over dette: Bevegelsen for en mer rettferdig globalisering er ikke en massebevegelse. Lederskribenten i Nationen peker på noe viktig: “Vi kan gjøre minst to feil i forhold til den nasjonale og internasjonale bevegelsen som er kritisk til globaliseringen og fordelingen av makt og ressurser. Vi kan undervurdere den – og vi kan overvurdere den.”
– Klart kan vi forandre verden
Likevel: Innlederne var mer optimistiske enn noensinne. Nesten med religiøs patos fremmet de budskapet “Klart kan vi forandre verden” (som faktisk stammer fra Kirkens Nødhjelp sin ungdomsorganisasjon Changemaker). Demonstrasjonene mot krigen i Irak viste at en liten gruppe aktivister kan mobilisere massene. På WTO-toppmøtet i Cancun allierte de fattige landene i Sør seg og vraket hele møtet. Mange innledere betegnet det som skjedde i Cancun som en seier: De fattige landene kunne stå imot presset fra de rike landene og stoppe en ytterligere liberalisering og “kolonisiering” (som noen ser det). Andre minnet om den suksessfulle kampanjen for å slette gjelda til de fattige landene. Med stor optimisme ble derfor en helt ny kampanje lansert, den norske avleggeren av den britiske Trade Just Movement.
En Fair Trade Organisation?
Handel(spolitikk) og demokrati var de mest diskuterte temaene. Den britiske journalisten George Monbiot, som er kjent for sine velskrevne kronikker om Nord-Sør-spørsmål i The Guardian og Klassekampen, betegnet handel som den beste måten å overføre rikdom fra nord til sør på. Men da må handelen basere på rettferdige spilleregler. Han foreslo bl.a. å la WTO (World Trade Organisation) bli til en Fair Trade Organisation. Alle selskaper som vil handle globalt ville først måtte søke om en handelslisens hos denne Fair Trade Organisation. Og denne lisensen får en bare når en oppfyller kriteriene for rettferdig handel.
|
|
|
Mange stands inne i Folkets Hus og mye ungdom
|
De store multinasjonale selskapene har ofte mer makt enn regjeringene i de fattige landene. Derfor må de ifølge Monbiot temmes med en ny institusjon. En annen måte å gjøre det på er å la miljøkostnadene være reflektert i prisen. Det ville også gagne miljøet siden det ville gjøre det mer kostbart å frakte vannflasker fra Italia til Australia. På den måten hindrer en også at de lokale produsentene blir utkonkurrert.
Handelsprivileger for de fattige land
Et annet forslag går ut på å la de fattige land få særrettigheter. – La dem bruke våre patenter for hjemmemarkedet. Vi ble jo rike ved å plyndre de fattige lands ressurser, sa Monbiot.
Handelsprivileger for de fattige land var en utvei som ble nevnt av mange innledere og aktivister. Ikke bare på grunn av Vestens tvilsomme koloninale fortid. Verdensbanken, IMF (International Monetary Fond) og andre tilhengere av markedsliberalismen ser frihandel med åpne grenser uten hindringer som eneste utvei ut av fattigdommen. Men frihandel fungerer ikke når det er snakk om land med helt ulike forutsetninger. Hvordan skal en fattig bonde fra Mexiko konkurrere med en bonde fra USA? Derfor trengs det forskjellbehandling.
Mange aktivister gikk derfor inn for å la de fattige land beskytte sine egne markeder – ihvertfall i en overgangsperiode. Det var jo med proteksjonistiske tiltak Norge og andre land i Europa ble rik. Som Monbiot og andre, ser også Camilla Bakken Øvald og de andre økonomene i Radikalt Økonominettverk det som urettferdighet at de fattige landene ikke skulle ha lov til å innføre konsesjonslover som Norge tidligere. I Konsesjonslovene og i lovene om oljevirksomheten, har en hatt krav om bruk av lokale varer og tjenester, krav om bruk av lokal arbeidskraft, krav om lokal representasjon i styrende organer etc. Konsesjonene skulle hindre at nordmenn mistet kontrollen over ressurser som ble regnet som felles eiendom, og som var avgjørende for samfunnet. De mest kjente konsesjonslovene er knyttet til fossefallene og vannkraften. Men slike lover er altså ikke lenger mulig innenfor EØS- og WTO-systemet.
Med demokrati mot neoliberalismen
Det viktigste virkelmidlet for en bærekraftig utvikling i Nord og Sør er styrking av demokratiet. Folk flest må involveres i fordelingen av offentlige goder. Deltakende Demokrati blir av mange i bevegelsen sett som selve alternativet til nyliberalismen. Hilary Wainwright, redaktør i tidsskriftet Red Pepper og forfatter av boka “Experiments in participatory democracy”, betegnet deltagende demokrati som “en annen form for modernisering”. Modernisering den offentlige forvaltningen er nødvendig, den er ueffektiv og toppstyrt. Men ikke gjennom nyliberalismen, men gjennom deltagende demokrati som en blannet annet har gjort det i Porto Alegre. Der førte deltakende demokrati til at leveforholdene for de fattige er forbedret til tross for en forverret nasjonal økonomi. Innbyggerne selv kan bestemme hvordan kommunebudsjettet ser ut (“deltakende budsjettering“). Et medlem av det brasilianske Arbeiderpartiet (PT) fortalte om den store innsatsen som blir gjort for involvere folk (fattige, kvinner etc) som vanligvis ikke deltar i politisk arbeid. Det blir avholdt kurser og mange møter i nabolaget.
Deltakende demokrati er et prosjekt som til og med overbeviser tilhengerne av neoliberalismen. Ifølge Wainwright gikk de rike i Porto Alegre med på øke skattenivået fordi de fikk vite at det tjener byen som helhet. Deltakende budsjettering førte altså også til sosial integrasjon i byen og senket konfliktnivået. Verdensbanken omtaler deltakende busjettering som en av de beste måtene å administrere en by på. Flere og flere byer har innført lignende prosjekter, også i Europa. Her kan vi lære av landene i Sør, sa forsker Einar Braathen.
Ungdommer og utvikling
Globaliseringskonferansen er dominert av unge mennesker – som publikum, blant arrangørerene og innledere. Et viktig budskap var derfor at ungdommen må involveres mye mer i politisk arbeid enn det blir gjort i dag. Unge mennesker tenker friere, er ikke fanget i gamle fiendebilder og er engasjerte. For eksempel er unge flyktninger en glemt ressurs i fredsbygging, som Norunn Grande fra Norsk Fredssenter, Lailuma Arezo og Mohamad Mujtaba Mastoor fra Afghansk ungdomsutvalg sa på et seminar og fortalte om et felles prosjekt.
EU-spørsmålet splitter bevegelsen
Utveier finnes det altså nok av. Som konferansedeltaker fikk en ikke engang med seg alle. Over 50 seminarer og verksted fant sted og mange samtidig. Som deltaker blir en overveldet av engasjementet blant forskere og organisasjoner. Interessant er at det blir flere og flere økonomer som stiller seg kritisk til den rådende teorien i økonomifaget, neoliberalismen. I Norge dannet økonomer Radikalt Økonominettverk, bl.a. for å vise at nyliberalismens ideologiske grunnlegger Adam Smith (1776) tar feil når han påstår at egeninteressen er til de flestes bedre.
Men det finnes også uenighet om utveiene. Jordbrukspolitikk viste seg å være et uhyre vanskelig tema. At eksportsubsidier er et onde, hersket det enighet om. Men er det bra å åpne for mer import fra u-landene når de da kan utkonkurrere “våre egne” bønder? Er vi fortsatt for omfordeling av rikdom når vi må gi slipp på en del av vår rikdom, spurte George Monbiot kritisk.
En av de mest interessante debattene fant sted mellom Bente Aasjord, nestleder i Attac Norge og George Monbiot: Den dreidde seg om spørsmålet: Trenger nye overnasjonale institusjoner? Bente Aasjord (og mange i salen) reagerte skeptisk til Monbiots forslag om å opprette en Fair Trade Organisation (“en privatisering av miljøpolitikken”) og et Verdensparlament (“er det mer demokratisk når verdensparlamentet overstyrer nasjonalstaten”). Men en alternativ måte å løse globale problemer på kunne hun ikke by på. Debatten viste at det er vanskelig å komme med sånne forslag i en forsamling med mange innbitte EU-motstandere. EU-spørsmålet splitter bevegelsen.
Veien videre
Nå gjenstår det å tenke over hvor realistiske disse utveiene er. Mange innledere argumenterte historisk, de viste hva arbeiderbevegelsen, kvinne- og miljøbevegelsen hadde oppnådd. Hendelsene i Cancun ga bevegelsen medvind. Alle framhevet hvor viktig det er å følge opp konferansen med informasjonsarbeid. En må vise sammenhengen mellom lokale og globale hendelser. Når en vil bygge en bred bevegelse, sa Steinar Alsos, leder i Attac Norge, er det viktig å satse på småaksjonistene – de som ikke alltid har tid å gå på møter. Kanskje er opprettelsen av nye lokale sosiale fora veien å gå. Trondheim Social Forum arrangeres 19.-21. mars 2004. Erfaringene fra Italia tyder på at lokalt orienterte og forankrete forene var mye mer kreative og konkrete, det dannet seg lokale allianser og pressgrupper, skriver Pierluigi Sullo i tidskriftet Red Pepper.
Men først er det duket for et stort arrangement: European Social Forum i Paris fra 12.-15.november, etterfulgt av World Social Forum 2004 i India fra 16.-21.januar 2004.
:LES MER:
Oppsummering fra Verdens Sosiale Forum 2004 i Mumbai (egen tekst)
Hilary Wainwright: Vil ta staten tilbake (Folket må ta demokratiet tilbake, sier den britiske forskeren og redaktøren Hilary Wainwright. Hun er i Norge med oppskrifter på overtakelse – Dagsavisen, 2.11.03)
– Vi må inn der makta rår (Mot dagens globale diktatur trengs globale løsninger, hevder briten George Monbiot. Han kritiserer tendensen i de nye bevegelsene til å trekke seg unna den globale arenaen og heller jobbe lokalt – Klassekampen, 3.11.03)
I was wrong about trade(Localisation insists that everything which can be produced locally should be produced locally. But Localisation is both destructive and unjust – George Monbiot, 24.6.03)
Antiglobalister slår ring om EU (Ledende antiglobalister slår ring om EU for å skape en motvekt mot USAs allmakt. 50 000 aktivister viste muskler på det europeiske sosiale forum i Paris denne uken – Aftenposten, 17.11.03)
The Flight to India (For centuries, we have permitted ourselves to ignore the extent to which our welfare is dependant on the denial of other people’s. We begin to understand the implications of the system we have created only when it turns against ourselves – George Monbiot, 21.10.03)
Tok saken i egne hender (Nabolagsorganisering og internasjonal solidaritet har gitt de 35 familiene på søppelhaugen i Buenos Aires – bydelen Che Guevara tilbake verdigheten. – Vi viser at det er mulig å konstruere en bedre verden, sier Anahi Maldonado, Klassekampen, 17.10.03)
Stem for rettferdig handel! (Nå kan du være med og stemme fram en mer rettferdig verdenshandel. En ny internasjonal storkampanje får sin avlegger i Norge – Vårt Land, 30.10.03)
Flyktningungdom som fredsbyggere: Å oppdra de voksne (egen tekst, 1.11.03)
– Nå er det vel revolusjon på gang? (Det er lett å peke på alt som er galt med verden, men vanskelig å bli enig om hva som kan gjøre den bra – Dagsavisen, 29.10.03)
Det er håpløst, og vi gir oss ikke Vi kan både undervurdere og overvurdere den globaliseringskritiske bevegelsen – Nationen, 1.11.03)
Sats på småaksjonistene (Hva gjør vi mellom de store konferansene?, skriver Attacleder Steinar Alsos, attac.no, 21.10.03)
Landbruk: Er denne garden eit svik mot u-landa? (Lat oss stille spørsmålet direkte: Bør Noreg leggje ned sitt eige landbruk i solidaritet med den tredje verda? –
Dag og Tid, 18.10.03)
Social forums Italian-style (In smaller places, where the relationship between people is more direct, the forums evolved into pressure groups proposing new ideas for local government- Red Pepper, november 2003)
About the first ever Southern Africa Social Forum in Zambia 9-11 November 2003 (It is vital to demonstrate that the peoples of Europe and Africa have more in common with each other than with the rich and powerful in all our societies – OneWorld.net, 14.11.03)
European Social Forum in Paris: Rattling the bars (Something big has begun which cannot now be stopped. Parliament and the media may ignore us, but they will not make us go away – George Monbiot, The Guardian, 18.11.03)
Looking for fun at the European Social Forum (There were concerns that the social forums were getting much too big and too far from everyday life, rabble.ca, 20.11.03)
Mer demokrati – mindre fattigdom (Om deltakende budsjettering i Porto Alegre – egen tekst, 16.3.03)
bakgrunn
Changemakers kampanje Slett diktatorgjelda (changemaker.no)
Hva skjedde på WTO-møtet i Cancun (ressursside av RORG / Solidaritetshuset)
Om Trade Just Movement (Ressursside av RORG / Solidaritetshuset)
Artikler av Radikalt Økonominettverk
Hva er alternativene? (Om Globaliseringskonferansen 2002, egen tekst, 4.11.03)
Special Report World Social Forum 2003
(OneWorld.net)
Om World Social Forum 2004 i India (egen tekst med mange linker)