Det finnes alltid mer enn to sider

Kunsten å føre en dialog

Om det gjelder innvandringspolitikken, statsbudsjettet eller krigen mot Irak: Mange diskusjoner og debatter er meningsløse fordi folk snakker mot hverandre og ikke med hverandre. Kanskje, tenker jeg, skulle vi alle få en obligatorisk opplæring i kunsten i å føre en dialog. – Dialog er et enkelt men lite brukt middel. Den kan forebygge krig og kan skape fred mellom mennesker som har ført krig mot hverandre, sa Steinar Bryn, rektor på Nansenskolen på et foredrag i Sola.

Dialog er en samtale mellom mennesker med målet å forstå og ikke å forandre den andre. Det er ikke bare å snakke ivei. Det å lytte er minst like viktig som å snakke. Ifølge Bryn gjelder det følgende prinsipper i en dialog:

Nøytralitet: Begge sider må føle seg trygge på at de kan formidle det de mener. Hvis omgivelsene er solidariske med en bestemt gruppe (f.eks. palestinere) kan det forsterke konflikten
Det er ikke nok å ha rett: Alle mener de har rett, derfor finnes det så mange konflikter
Humor: Le sammen!
Kreativitet: Tenk utradisjonelt!
Det er alltid mer enn to sider: To 60-åringer, serbisk og albansk, som drikker kaffe sammen vil fort finne ut at de fører det samme livet og at det er en tredjepart som er ansvarlig for konflikten.
Fra posisjon til interesser: “Du er jo for EU, derfor mener du det” – på den måten kommer vi ikke videre. Folk har de samme interessene: at f.eks barn får gode skoler, demokrati etc. Dette må det rettes fokus på.

Bryn vet hva han snakker om. Siden tidlig på 90-tallet har Nansenskolen jobbet med dialogprosjekter. Skolen arrangerer seminarer der folk fra grupper som står i konflikt med hverandre får snakke sammen, f.eks. israelere og palestinere, folk på Balkan. Nansenskolen ble grunnlagt i 1938 og bygger på polarfarerens humanitære engasjement.

Erfaringene Bryn gjorde er stikk i strid med det en skulle tro på bakgrunn av nyheter i media: Folk har et stort behov for snakke sammen. Et problem i Kosovo er at det mangler arenaer til dialog. Engang hadde Bryn palestinere og israelere på seminar som aldri hadde snakket med noen “fra den andre sida”.

– Fiendebilder oppstår hjemme og på skolen. Der lærer du hvem som er god og hvem som er ond, sier Bryn. – Bildet blir annerledes når folk møter hverandre. Da møter du den andre som menneske.

Seminarene varer i flere dager. Den første dagen får alle lov til å krangle med hverandre, den andre dagen brukes til dialogøvelser og den tredje dagen til å finne løsninger. Det viktigste rommet på skolen er røykerommet: – På Balkan røyker alle. Etter foredraget debatteres det ivrig videre der.

Deltakerne tar med seg kunnskapen hjem. Noen er blitt politikere, andre har grunnlagt egne Nansensentre, bl.a. i Beograd, Sarejevo og Mostar. – Vi bruker mange penger på å gjenoppbygge materiell, men ikke på å gjenoppbygge mennesker, sier Bryn. Hans drøm er at vi ved neste konfliktsituasjon hører i nyhetene: – Alt er i orden. Nansenteamet er allerede underveis.