Om boka “Globalisation. Studies in Anthropology” (2003)
Hva er globalisering? Når McDonalds åpner nye restauranter i Siberia? Når innbyggerne i Papua New Guinea drikker Coca-Cola? Joda. Men det fins også mindre synlige tegn på globalisering. For eksempel når du ikke lenger har lov til å tusle rundt på fiskebruket eller drikke kaffe med flyplassbetjenten i Berlevåg.
Det skriver antropologen Marianne Lien i boka “Globalisation – anthropological studies” som ble utgitt høsten 2003. Artiklene bygger på konferansen “Transnational flows: methodological issues” i juni 2001 i Oslo og viser hvordan antropologien kan bidra til en bedre forståelse av globalisering.
Transnasjonale bevegelser og globale mentaliteter
Antropologer studerer mennesker og derfor foretrekker bokas forfattere uttrykket transnasjonale bevegelser framfor globalisering. Bevegelser har nemlig en start og et mål og blir satt i gang av mennesker her og nå, framhever bokas redaktør Thomas Hylland Eriksen.
Simone Abram foreslår å se den globale kapitalismen som en ide som er bygd opp av mindre lettere tilgjengelige relasjoner – f.eks relasjonen mellom politikere, byråkrater og lokalbefolkninga. Mens hun forsket på byplanleggingen i Norge og England ble hun oppmerksom på hvordan transnasjonale selskaper er med på å bestemme og legger føringer for politikernes og byråkratenes avgjørelser. Det har også etterhvert utviklet seg det hun kaller “globale mentaliteter” på ledernivå: Den ideen som sprer seg i alle land er ideologien om at staten er en tjenesteyter for forbukere.
Nye grenser i Berlevåg
Et annet eksempel er Marianne Liens forskning. Lien har bodd og forsket i Berlevåg over en lengre periode og mener tidsperspektivet er viktig. Hun er opptatt av byenes hegemoni / dominans over den såkalte utkanta som blir forsterket av den nåværende globaliseringen. Forskningen hennes viser blant annet hvordan Berlevåg er blitt tvunget til å gi slipp på sitt lokale særpreg for å tilpasse seg internasjonale standarder.
Tidligere var fiskebruket et sted hvor lokalbefolkningen møttes for å slå av en prat eller kjøpe fisk. I de siste 10-20 år er flere og flere fiskebruk blitt forvandlet fra et offentlig til et privat og kommersielt sted hvor bare de ansatte har adgang til for å oppfylle de internasjonale kvalitetsstandarder.
Noe lignende har hun lagt merke til på flyplassen. Den gamle flyplassen var et uformelt lokale med en flyplassbetjent som jobbet midt i rommet og regelmessig fikk besøk av bekjente som drakk kaffe med ham. Den nye flyplassen er konstruert etter internasjonale standarder og gir ikke rom til slik uformell samhandling. “Adgang forbudt, kun for ansatte” står det på glassveggen.
Samtidig fikk Berlevåg besøk fra arkitekter og konsulenter fra de store byene som proklamerte at hvert sted må skaffe seg sin egen identitet, bli en slags merkevare. Arkitekten hevdet at Berlevåg burde ha noe som gjør stedet lett gjenkjennelig. Han viste et lysbilde med en tissende guttestatue. Alle vet at det er Brussel, sa han. Berlevåg har ingenting denslags. Han som arkitekt kan vise veien til det gode livet.
Identitetsretorikken krever at Berlevåg avgrenser seg mer fra omverdenen. Også eksemplene fra flyplassen og fiskebruket viser at globaliseringa kan føre til at det skapes nye grenser.
På nettet for å være “Trini”
En ny grense som kan nevnes er “the digital divide”. Internett er kanskje selve symbolet for globaliseringen. Selve digital divide – altså grensen mellom den delen av befolkningen som har tilgang og behersker teknologien og den delen som ikke har det – blir ikke behandlet av boka. Men den setter spørsmålstegn ved en vanlig oppfatning: At nettet bidrar til å gjøre brukerne mer kosmopolitisk fordi en kan bevege seg fritt gjennom alle nettsider fra hele verden og kommunisere med hverandre. En kan i hvert fall ikke ta det for gitt som Daniel Miller and Don Slater fant ut når de studerte internettbruk på øya Trinidad.
Nettet på Trinidad brukes ikke som noen hadde håpet på for kommersielle aktiviteter, men først og fremst for å kommunisere med venner og kjente. For trinidadere som befinner seg utenfor landet sitt var kommunikasjon med andre trinidadere hovedgrunnen for å være online. Nettet blir aktivt brukt for å styrke den lokale identiteten. Mange brukte mye tid på å gjøre nettet til et sted der en kunne være “Trini” – diskusjonsgrupper, det finnes mange uoffisieller nasjonale nettsider der nasjonalsangen blir spilt av etc.
Et viktig poeng for de to antropologer er at det ikke går an å skille mellom online- og offline og ikke kan forske på det ene uten å se det i sammenheng med det andre.
Globalisering og kontinuitet
Selv om har hele verden til sine føtter, så holder seg mange mennesker altså til det hjemlige kjente. Når du overrasker dine kolleger når det er på nettet, så er sjansen stor er at de ser på nettutgaven til de mest solgte avisene i Norge – VG og Dagbladet.
Globaliseringa forandrer verden, men snur ikke verden opp ned. Flere og flere antropologer peker på hvor viktig det er å vise til kontinuitetene, på det som vedvarer. Mange mener at globalisering i seg selv ikke er noe fullstendig nytt fenomen. Transnasjonale bevegelser fant sted gjennom hele historien og la blant annet grunnlaget for Berlevåg og andre fiskevær i Finnmark, som Marianne Lien skriver. Derfor er et historisk perspektiv alltid viktig.
“Multi-sited fieldwork”
Noe som globaliseringa helt klart har utfordret, er måten antropologer jobber på. Tidligere var det vanlig å oppholde seg på ett sted over lengre tid, i minst ett år. Nå forsker antropologer på flere steder på en gang. Et mye brukt uttrykk er multi-sited fieldwork. Mange tidligere studier manglet et større perspektiv: De behandlet faktorer fra verden utenfor (makro-nivået) i altfor liten grad. Det er nå blitt annerledes. Når en forsker på albanske flyktninger i Sverige f.eks, burde en også oppholde seg en stund i Kosovo – slik som Karin Norman gjorde.
Ulf Hannerz nevnte studien hennes som eksempel på multi-sited fieldwork på instituttet sitt ved Stockholm universitet. Flere eksempler: Christina Garten f.eks. forsket på yrkesnomader i data-firmaet Apple og var både i Stockholm, Paris og Silicon Valley. Mens Hasse Huss undersøkte spredningen av reggae-musikken rundt i verden oppholdte han seg på Jamaica, London, Tokyo og andre steder. Ulf Hannerz selv studerte nyhetskorrespontenter og traff dem personlig i Jerusalem, Cape Town og Hongkong.
Marianne Lien la vekt på det hun kalte multi-temporality. De viktigste innsiktene i globaliseringsprosessene i Båtsfjord fikk hun gjennom sammenlignelser av fortid og nåtid.
Ofte er det ikke engang konkrete steder en studerer, men nettverk. Simone Abram tok utgangspunkt i papirer og dokumenter når hun studerte byråkrati. Og som nevnt tidligere kan en gjøre feltarbeid på nettet.
Mulighetene er mange. Antropologenes ansvar er å studere disse mindre synlige prosessene av globaliseringen, de må også i sterkere grad enn tidlig å studere oppover: studere de mektige aktørene som styrer samfunnsutviklingen. Noe de må bli flinkere i er kvitte seg med unødvendig sjargong og gjøre bøkene og artiklene like spennende som livene sine, skriver Keith Hart i sluttkapittelen. Det må en som leser være helt enig i, fordi også flere av bokas artikler hadde nytt godt av en språkvask.
Globalisation. Studies in Anthropology. Edited by Thomas Hylland Eriksen. London: Pluto Press, 2003.
:LES MER:
- Marianne Lien om Globaliseringsprosjektet ved Sosialantropologisk Institutt i Oslo (Apollon, 4/2003)
- kort info om Marianne Lien (UiO)
- The Internet – an ethnographic approach (Daniel Miller og Don Slater om internettbruk på Trinidad)
- Anmeldelse av Ulf Hannerz bok “Transnational Connections” (av Thomas Hylland Eriksen)
- Google-søk: multi-sited fieldwork
- om forskningsprosjekt Lessons from Community Planning in Norway and Scotland – Simone Abram and Richard Cowell, April 2002 (University of Sheffield)
- Signe Howell: Eksporterer ideen om ”barnets beste” (Hvordan konvensjoner sprer Vestens opfatninger, Apollon 1/2004)
- Keith Harts nettside om globalisering og penger
- “Hva er globalisering” – forskning ved UiO (flere artikler i Apollon 1/2004)
- Thomas Hylland Eriksens innledning i boka “Globalisation – studies in anthropology”